Innstramming på jobb..

I dag var det allmøte,
og de dystre tallene kom opp på tavla der oppe hos direktøren;

Budsjettet sprakk fullstendig i fjor,
og det har han lovet politikerne å endre…
Det betyr oppsigelser,
og det betyr et økt arbeidspress på oss som blir igjen!

Ikke fatter jeg hvordan det skal gå an,
for jommen står vi på gjennom hele dagen,
og mange dager blir vi heller ikke ferdige..
Oppgaver som å ringe til leger, bestille medisiner,
ringe til rehabiliteringssentra, snakke med pårørende
kalles ikke jobbing, skjønner du!

Det er bare den tiden vi ER hos brukeren som blir registrert, og som genererer penger på konto!
Så fra nå av skal jeg bruke ennå mere tid hos dem; jeg kommer til å gjøre kontorarbeider der!

Godt nytt år! Godt nytt år?

Jeg ønsker deg som kommer innom bloggen min godt nytt år!

Du er en tålmodig sjel, for her skjer ikke oppdateringene så ofte..
Likevel har jeg besøkere her, jeg fortjener det knapt!!

Jeg håper inderlig for oss alle at året blir godt! Jeg håper at du får et fint arbeidsår med passe med utfordringer og oppgaver, slik at du føler deg verdifull også der..

I min jobb er det stadig nye utfordringer. Det er varslet sparekniv, og stillinger må bort.. vi skjelver, for vi synes vi har lange og slitsomme nok arbeidsdager som det er….. Ikke trues sykepleiere og fagarbeidere, men de som ikke har utdannelse og som er ansatt sist må gå først..

Dette kan komme til å bli en klagebogg, men jeg håper ikke det!

Sånn omtrent går dagene..

Opp lenge før det blir lyst.. off, det kan være tungt i blandt!

Nå vinterstid er det en kamp bare å få på seg riktig med klær før en går ut av døra;
Jo jeg foretrekker å være godt innpakket! !

Så.. få bilen av gårde.. det var ikke så lett i dag!

På jobb ventet en lang liste som kunne gripes på to måter;
Gjør det jeg må, ellers gjør alt på den mest lettvinte måten..
Eller: Gjør det som står på oppdragsarket, og ikke gi deg før alt er gjort og utført!

Selvfølgelig er det fristende å ta en harelabbsløsning på en slik dag som i dag,
da det ikke gikk så greit fra morgenen av..

Men jeg sa til meg selv; “jeg tilbyr, og gjennomfører hvis de vil!” Og ja visst ville de!
Jeg fikk en dement dame til å dusje, jeg fikk en annen sengeliggende dame til
å sette seg på sengekanten og bytte på buksene, helt inn..
Jeg dusjet en dame som hadde brukket benet, hun hadde ikke fått det på mange dager nå,
og jeg så hvordan hun nøt det..
Jeg lette etter en veske som en annen dame igjen trodde hun hadde mistet,
men den var heldigvis ikke det!

Jeg prøver å møte menneskene bak diagnoser og vedtak,
og hjelper dem med de trenger hjelp til akkurat når jeg er der, det ser jeg som viktig.
Medisiner, sår. sprøytestikk, ja, det er en selvfølge. Men vi må også ha tid til de ekstra minuttene, til å SE enkeltmennesket!

Sånn går mine dager, sånn omtrent…

En ny header..

som beskriver litt nær førjulstemning, rett og slett!

Travle dager på jobb, og det snakkes om innstramninger på budsjettet til neste år..

I tillegg skal det planlegges jul på hjemmefront, mens dagene er like slitsomme om det er mørketid eller ikke..

*sukk*!

Om hvordan det er å være litt mer enn sliten..

.. på jobb, det kan du lese om her!

Fridag etter arbeidshelg..

denne gangen var det min tur til å jobbe mandag etter jobbehelgen, så derfor var det i dag jeg kunne ta en sakte dag.. Har ikke gjort så mye, for stresser jeg i dag blir jeg helt kaputt til helgen..

Egentlig har jeg ofte tenkt på denne dagen som en unik arbeidsdag i hjemmet der jeg skal gjøre en masse.. men da blir jeg så sliten at jeg rett og slett endte opp som syk!

Det er nok en mening med slike dager, at jeg rett og slett skal sette ned tempo, og det har jeg gjort til gangs!

Når man står utenfor ytterdøren og ikke får kontakt med den som er innenfor..

da går tankene til hva som kan ha skjedd innenfor døren..

Noen ganger er det enkle ting som en glemt beskjed, at brukeren er hos lege på kontroll eller hos fysioterapeut. For å finne ut av det må det tas en del telefoner, og det lønner seg å begynne med nærmeste pårørende.. En unnskyldning, eller en oppklaring er da nok til at vi puster lettet ut over at det ikke var noe galt denne gangen!

Andre ganger kan det være et fall, at bruker ligger på gulvet uten å ha tatt på seg trygghetsalarmen, for eksempel. Timene kan være lange for den som ligger på gulvet, som kanskje prøver å ake seg framover til et fast møbel eller telefonen.. Noen gir opp, andre får til det utrolige og greier å varsle om at de trenger hjelp. Om vi har nøkkel er det løsningen mange ganger, at vi finner en bruker og ringer lege/ambulanse eller trygghetsalarm-firmaet som så rykker ut for å hjelpe oss. Noen ganger trengs det et sykehusopphold, andre ganger finner vi bare et blå-merke, og brukeren takker for hjelpen.

Andre ganger igjen kan vi møte en som ikke greier å låse opp døren.. en dørlås var endret, og døren virket som Bøygen og ble umulig å åpne.. Da er det nok at personen kaster ut nøkkelen ut av et vindu, så kommer vi inn.

Det verste scenarioet er om våre verste bekymringer stemmer; at noe helt alvorlig har skjedd, at man møter en dødssyk pasient eller en som allerede er død.. Dødssyk kan reddes ved en ambulansebil, men om vi kommer for sent er det bare for en lege å slå fast at Døden allerede har vært på besøk..

Et slikt scenario møtte jeg i går, og tankene går til damen som døde så alene natten før, uten at noen visste.. Et slikt opplevelse sitter lenge i minnet og venner tilbake gang etter gang… da er det godt med gode kollegaer som har tid til å lytte og som bryr seg om den som sto oppe i den situasjonen. Heldigvis har jeg gode kollegaer!

Når samarbeidet knaker og kommunikasjonen blir utfordret..

Det er ikke alltid det går like knirkefritt på jobb.

I helgen har jeg jobbet. Sammen med meg har jeg en sammensatt gjeng av pleiere. Noen er studenter fra andre fagretninger, andre har begynt på en fagutdanning innen helse og omsorg. Noen få ganger går jeg sammen med andre sykepleiere eller hjelpepleiere.

Vi er en gjeng på 5 om kvelden og 9 på dagtid. Alle har vi lister som er litt lengre enn det egentlig bør.. det betyr at det blir lite tid til prating med brukerne ut over det vi rekker over selve oppdraget vi er der på. Vi er kjapt ut av døra og vi kjører mange ganger over fartsgrensen for å rekke rundt innen vakten vår er over.

Denne helgen har vi strevd.. En av kollegaene snakker dårlig norsk, og det virker ikke som han prøver så veldig hardt heller på å bli forstått og forstå  meg som arbeidsleder. Det har ført til økt irritasjon og mye tid på å få ut frustrasjon! Egentlig bør det jo være en forutsetning at pleiere kan språket til de de skal hjelpe!

Jeg ble virkelig så sinna at jeg stilte opp på sjefens kontor og forlanger å få slippe å jobbe med ham, om det betyr avskjed eller om noen av oss bytter vakter…

I dag var det en sånn dag..

.. en sånn dag da jeg først gjør alt som står på listen min, så har jeg tusen andre gjøremål i tillegg!

Ringe fastleger først for å bestille resepter, så ringe med apotek for å etterlyse medisiner til brukere… fram og tilbake, hvor ble beskjeden av, kom den fram dit den skulle? Det haster jo, for medisiner skal doseres i morgen!

Beskjeder skal “sluttføres”, det betyr for meg at de skal inn i rapportsystemet, det skal gis beskjeder til koordinator og det skal kanskje kontaktes ergoterapeut eller fysioterapeut!

Noen ganger kaller jeg meg en brukers advokat, men i dag har jeg vært brukernes sjonglør!

Jeg håper inderlig at alle beskjedene landet hos riktig adressat!

På fredag blir det personalfest hjemme hos meg!

Endelig tar vi kollegaer oss tid til å møtes utenom jobb!

Det er lenge siden nå, for vi utsatte festen før i sommer. Da var vi invitert med på en større fest som inkluderte en større del av bydelen vår. Morro var det da, men det blir mer intimt og koselig bare å være oss!

Vi tar med litt hver, og setter det sammen til et felles “koldbord” med brød og salat til. Drikke med og uten tar hver enkelt med seg, så da gjenstår det å sette fram noen tallerkner og glass og åpne dørene når de kommer i morgen!

Vi inviterer også noen gamle kollegaer, det skal bli så hyggelig å se de igjen også!

Godt humør og smil har vi alle masse av, så jeg er sikker på at dette blir en fin kveld!
Jeg gleder meg!