Damen jeg ringte på døren til i dag har jeg kjent i flere år nå.

Jeg har vært primærkontakt i nesten like mange år, og for en del av brukerne er nettopp det viktig. De kjenner meg igjen, og de vet at jeg har hørt livshistorien deres før. Jeg vet hva det feiler dem og hva de trenger hjelp til.

Denne damen hører ikke så godt, så ofte åpner hun ikke døren selv om hun er rett innenfor. Det hjelper å ringe først, for da er hun klar over at jeg skal ringe på, da virker det som om hun hører bedre. Men nå er det ikke det jeg skal fortelle om, men det tomme kjøleskapet hennes.

Det er ikke bare et kjøleskap, men to tomme kjøleskap som står ved siden av hverandre. Det må ha vært mye mat der før, siden de to har blitt plassert slik ved siden av hverandre.

Nå for tiden er de nesten tomme hele tiden. Innimellom kommer en niese på besøk med fulle bæreposer og putter matvarer inn der, men ellers er det lite tilgang inn i skapet. Ut av skapet forsvinner maten, så det er tydelig at hun spiser når maten først er der!

Kjøleskapet er altså tomt, og mitt forslag var å bestille hjemkjørte dagligvarer, men hun mener bestemt at sånn mat blir fryktelig dyr. Vel.. så dyr blir den ikke hvis det gjøres en gang i uken og at det planlegges! 50 kroner eller så i tillegg til regningen har hun sikkert råd til, for ellers må hun ta Tbanen som koster 20 kroner hver vei.. Men den turen tar hun ikke lenger, hun kvier seg klart for den turen. Ikke det at hun har vonde ben, sier hun. I slekta hennes har de gode ben, skulle jeg vite!

Men nå er det jo ikke slik at hun tar den turen, påstår jeg, og det er så kjekt å få litt ferskmat i huset.. “hvorfor skal jeg ha det, da?” spør hun. Jeg svarer “mat må man jo ha for å overleve..”

“Men hvorfor skal jeg det, da?” spør hun. “Hvorfor i det hele tatt skal jeg overleve?” “Vil du ikke det da?” spør jeg. “Nei.. jeg ba ikke en gang om å bli født!”

Paff sitter jeg der.. hun er utrolig effektiv til å vri og vrenge på konversasjonen til å ende opp i en filosofisk diskusjon om eksistesielle spørsmål.

Hun fikk ikke mer varer i kjøleskapet sitt, men jeg fikk til å koke en porsjon havregrøt med en smørklatt på toppen..

Hun overlever nok til i morgen også..