Så har jeg fått jobben igjen, å være koordinator, selv om stillingen min egentlig er en sykepleierstilling. I koordinators fravær, denne gangen er det ferie, stepper en sykepleier inn i denne funksjonen. Oppgavene er å ha rett person på rett sted, sørge for at alle brukere får hjelp, helst til den tiden de ønsker det…. akkurat det siste kan være vanskelig enkelte dager!
I tillegg sitter jeg med en telefon som kimer ustanselig. Fra kollegaer som trenger hjelp eller veiledning, fra pårørende og brukere som skal gi oss beskjeder eller har spørsmål, og fra samarbeidspartnere som leger, apotek, sykehus og sykehjem. Så er det beskjeder fra kontoret som lager vedtak, de gir oss beskjeder både pr telefon og pr journalnotater som vi skal følge opp.
Tunga rett i munnen, blyanten parat, og nok med huskelapper! Samtidig skal jeg oppdatere lister og lage arbeidslister for kveld og neste dag. Så skal jeg tenke på helg, den kommer jo snart.. det er lister da også, og de skal være ferdig før helgen kommer fredag klokka 15:00. Da skal lister være riktige, slik at ingen får bomturer eller at pasienter skal sitte og vente forgjeves…
System, system, system!
I dag kom det faktorer som forstyrret systemet.. For det første er minstemann syk hjemme, og han måtte til lege.. jeg måtte melde meg ut en times tid for frakt til lege og til apotek for Apocillin. Som alenemamma er det oppfølging på hjemmefront også! Og så var det personalmøte, så jeg skulle ha vært ferdig til klokka 14:00 med listene for i morgen, men det var jeg jo ikke! Så det ble en lang dag i dag, for jobben min er det bare jeg som gjør, på slike koordinatordager!

Jeg er glad jeg bare er sykepleier på de fleste arbeidsdagene!