da går tankene til hva som kan ha skjedd innenfor døren..

Noen ganger er det enkle ting som en glemt beskjed, at brukeren er hos lege på kontroll eller hos fysioterapeut. For å finne ut av det må det tas en del telefoner, og det lønner seg å begynne med nærmeste pårørende.. En unnskyldning, eller en oppklaring er da nok til at vi puster lettet ut over at det ikke var noe galt denne gangen!

Andre ganger kan det være et fall, at bruker ligger på gulvet uten å ha tatt på seg trygghetsalarmen, for eksempel. Timene kan være lange for den som ligger på gulvet, som kanskje prøver å ake seg framover til et fast møbel eller telefonen.. Noen gir opp, andre får til det utrolige og greier å varsle om at de trenger hjelp. Om vi har nøkkel er det løsningen mange ganger, at vi finner en bruker og ringer lege/ambulanse eller trygghetsalarm-firmaet som så rykker ut for å hjelpe oss. Noen ganger trengs det et sykehusopphold, andre ganger finner vi bare et blå-merke, og brukeren takker for hjelpen.

Andre ganger igjen kan vi møte en som ikke greier å låse opp døren.. en dørlås var endret, og døren virket som Bøygen og ble umulig å åpne.. Da er det nok at personen kaster ut nøkkelen ut av et vindu, så kommer vi inn.

Det verste scenarioet er om våre verste bekymringer stemmer; at noe helt alvorlig har skjedd, at man møter en dødssyk pasient eller en som allerede er død.. Dødssyk kan reddes ved en ambulansebil, men om vi kommer for sent er det bare for en lege å slå fast at Døden allerede har vært på besøk..

Et slikt scenario møtte jeg i går, og tankene går til damen som døde så alene natten før, uten at noen visste.. Et slikt opplevelse sitter lenge i minnet og venner tilbake gang etter gang… da er det godt med gode kollegaer som har tid til å lytte og som bryr seg om den som sto oppe i den situasjonen. Heldigvis har jeg gode kollegaer!